Hovedgårdens hageanlegg

artikkeltopp-hage

Haven på Hovedgården var et enestående anlegg i nasjonal sammenheng. Hageanlegget ble først anlagt på 1750-tallet og antas å ha vært det fineste under verkseier Peder von Cappelen (1763-1837).

Haveanlegget består av et formelt, symmetrisk parterreanlegg, «Haven», med blomster og urter i regelmessige kvarterer. Rundt er det et landskapsparkområde.  Eiendommen har to alleer som viser anleggets storhet, en lindeallé mot nord og en praktfull eik dobbeltallé som går ned til Bergsvannet til Badehuset.

OLYMPUS DIGITAL CAMERADen gang Christine Marie Cappelen bestyrte hagen bestod den av 16 parterrer på tilsammen ca. 65 x 65 meter slik Christian Gartner anbefalte i sin bok Horticultura fra 1694. Hagen inneholdt hele den norske flora, ble det hevdet. Den plante som ikke var å finne på Eidsfos Hovedgård, var heller ikke å finne noe annet sted i landet, het det seg. Hun utvidet parken rundt hovedgården og satte den i stand i engelsk landskapsstil. Christine Marie skrev også et vitenskapelig verk om flora; ”Vildvoxende Planter på Eidsfos og omegn”.

Den gjenskapte haven

Hagen er også i dag en attraksjon, og selv om den foreløpig ikke er like storslagen som i fru verkseier Christine Marie Cappelens tid, er den fortsatt vakker. Den historiske hagen er stadig under opparbeidelse og pr. idag består den av 4 kvadranter, foruten St. Georgs-korset. I den ene kvadranten er det plantet mange gamle urter, i en annen er det et rosebed. De 12 andre kvadrantene er avmerket i hvert sitt hjørne, og det er håp om at også disse en gang kan settes i stand. I parken omkring skjuler det seg botaniske skatter som holder stand fra hagens storhetstid, bl.a. gule bringebær og en lang nøttehekk.

eidsfoss-hovedgard-hagenRagnhild Momrak er den som grundigst har gått inn i hagens historie med sin hovedfagsoppgave fra Landskapsarkitekturlinjen på Ås i 1990. Hennes målsetning var å dokumentere den historiske utviklingen, samt lage et rekonstruksjonsforslag. Denne oppgaven lå som underlag da arkitektkontoret Snøhetta, der Momrak da var ansatt, i 1995 utarbeidet en plan for selve parterrehagen.

Deler av dette prosjektet ble realisert i 1995-98 gjennom støtte fra Sparebankstiftelsen, slik at i dag møtes publikum av et representativt, men forenklet og forminsket anlegg som vedlikeholdes på dugnad av stiftelsesstyrets medlemmer. Dessuten mottar SEH noen midler fra Hof kommune, som først og fremst er brukt til plenklipp og enklere vedlikeholdsarbeid.